Fra sensordata til grønn verdiskapning – Hvordan bidrar dataanalyse til reduserte CO2-utslipp?

En av vår tids største utfordringer krever at man har god kontroll på data, og vi bruker den til å gjøre verden litt bedre.

Jeg tilhører den generasjonen som vokste opp med klimakrisen langt framme i pannebrasken. Som teknologioptimisten jeg er tenkte jeg at det må da finnes en måte å bare fjerne CO2, slik at den ikke slipper ut i atmosfæren og skaper trøbbel. Og så skulle det vise seg at den teknologien finnes jo, og den kunne jeg bidra til at fungerte enda bedre. 

Hva er egentlig karbonfangst?

Karbonfangst handler om å fjerne CO2 slik at det ikke slipper ut i atmosfæren. Som regel starter man med steder som har store utslipp i utgangspunktet, som sementproduksjon eller gasskraftverk, eller i dette tilfellet et avfallsforbrenningsanlegg. Vi brenner mye søppel her i landet, og det resulterer i store utslipp. Noen har kanskje hørt om Klemetsrudanlegget i Oslo, som alene står for 19% av Oslos CO2-utslipp. Dette er et utmerket utgangspunkt for å fange CO2. 

Men vi skal til et litt mindre avfallsanlegg, nemlig Østfold Energi sitt forbrenningsanlegg på Rakkestad. Om man klarer å fange CO2en her, har man spart atmosfæren for 10 000 tonn med utslipp, tilsvarende omtrent 1300 gjennomsnittsnordmenn. 

Og det er her Griteras kunde Carbon Centric kommer inn. Denne ferske norske start-up´en har nettopp ferdigstilt et karbonfangstanlegg, et slags renseanlegg som står rett ved avfallsforbrenningsanlegget. Karbonfangstanlegget bruker en kjemisk prosess for å rense «eksosen» som kommer fra forbrenningen slik at 95% av CO2en blir fanget. 

Anlegget befinner seg på Rakkestad i Østfold, og er knyttet til ØstfoldEnergis varmeanlegg. 

Hvordan kan data fjerne enda mer CO2?

Anlegget fungerer, men hvordan vet vi egentlig det? Jo, dette karbonfangstanlegget har rundt 200 sensorer som sender data hvert sekund om trykk, temperatur, pH og konsentrasjoner. Det er her Gritera kommer inn. Jeg tar data fra anlegget, prosesserer dette i skyen, og visualiserer resultatene i sanntid. Sensorverdiene blir analysert for å finne mønstre, flaskehalser og forbedringsmuligheter. 

I praksis betyr dette av jeg oversetter rådata fra anlegget til innsikt som kan brukes av ingeniører og beslutningstakere. Noen ganger handler det om å oppdage små avvik i varmegjenvinning, og andre ganger om å beregne hvor mye CO2 som faktisk er fjernet i løpet av et døgn. 

Skyløsningen som jeg har utviklet bruker et stort antall sensorer inn i termodynamiske beregninger får å regne ut viktige parametere, som for eksempel hva det koster å fange ett tonn CO2, hvor mye damp som brukes, og hvor mange prosent av CO2en som blir fanget. 

Som regel jobber jeg på data’n, men det er forbausende nyttig å inspisere anlegget for å se hvor dataen faktisk kommer fra.

Verdens første

Denne typen innsikt er spesielt viktig når dette er verdens første fullskala anlegg for karbonfangst på et avfallsforbrenningsanlegg, og det definitivt ikke blir det siste. Fasiten for hva som er beste driftstilstand blir til mens vi løper, og erfaringene fra første anlegg blir svært viktig når neste skal bygges. Derfor er struktur av prosessdata, og god evne til å prosessere og tolke resultatene vesentlig. 

Når teknologi møter industri

Griteras styrke er kombinasjonen av teknologikompetanse og forståelse for industrien. Vi forstår de kjemiske prosessene, og vi kan plukke fra øverste hylle når det gjelder de nyeste og beste dataplattformene for å prosessere data, og gjøre det sikkert og billig. For min del er jeg utdannet nanoteknolog, så de termodynamiske ligningene og kjemiske tegningene er bare en notatbok unna. Og med flere års erfaring fra karbonfangstbransjen, og god forståelse av data og skyløsninger gjør det at et slikt prosjekt er «best of both worlds», for å låne Hannah Montanas ord. Vi i Gritera setter opp analyser som gir resultater, som visualiserer tilstanden til prosessen, og som gjør det enkelt for industrien å oppdage flaskehalser og forbedringspotensialer. 

Og for min del? Jeg får jobbe med noe som både er teknisk utfordrende og meningsfullt: et lite, men viktig bidrag i det store klimaregnskapet. 

Om du har spørsmål eller tanker om å bruke dataanalyse inn i industrien, ta veldig gjerne kontakt!